På kurs og foredrag denne uka fikk jeg mange spørsmål: Hvordan holder hukommelsesutøvere oppe motivasjonen, når det bare er unyttige ting å huske i konkurransene? Hvordan kan man huske bedre det man har opplevd? Er det noen kjennetegn på de som presterer best i hukommelseskonkurranser? Hvilke prosjekter har du nå?

Her er en kort versjon av svarene jeg ga.

Når det gjelder motivasjon, så er det et godt poeng. I hukommelseskonkurranser skal deltakerne huske kortstokker, siffer, figurer og helt unyttige ting. Etter å memorert unyttige ting i måneder eller år vil de aller fleste få motivasjonsproblemer. Samtidig er det gleden av å stadig bli flinkere og raskere til å huske som driver oss. Litt på samme måte som å løfte benkpress, der mange finner motivasjon i å bli stadig løfte tyngre. Men de fleste som konkurrerer finner også motivasjon på andre områder. Vi memorerer nyttige ting som språk, geografi, quizkunnskap, pokerodds eller andre ting.

Å huske bedre hva som har skjedd i hverdagen er en finurlig ting. Vi mennesker er skapt til å glemme mye. Vi kan ikke gå rundt å huske hvilken fot vi stod opp med, hvor vi plasserte smørkniven etter å smurt på skiva og andre uvesentlige ting. Vi opplever enorme mengder hver eneste dag. Hukommelsen luker ut uvesentlige ting, det er helt nødvendig. På samme måte som ekornet sin hukommelse glemmer bort hvor han gravde ned nøttene for noen år siden. Det er årets nøtter som gjelder. Mennesket husker best det som er avgjørende for å overleve. Mange andre ting blir glemt, selv om de er viktige. Det gjelder også hyggelige opplevelser. Tingen er at vi opplever så utrolig mye, og det å huske mye er vanskelig uansett. I hukommelseskonkurranser merker vi at selv om vi kan huske tusenvis av tall, ord og spillkort – så er det vanskelig å huske det i veldig lang tid. Dess mer man skal huske, dess viktigere er repetisjon. Det gjelder konkurranser, men det gjelder også i dagliglivet. Ønsker man å huske hendelser i livet bedre, er repetisjon nødvendig. Den repetisjonen kan skje på flere måter: tenke på det, snakke om det, skrive det ned, eller se på bilder. Folk som skriver dagbok husker vanligvis mer fra livet sitt enn andre.

Du har kanskje opplevd travle perioder av livet. Folk flest rapporterer at de husker mindre fra slike deler av livet. Det kan ha sammenheng med at det ikke er tid til å reflektere eller tenke gjennom det som skjedde. Repetisjonen uteblir.

Hva kjennetegner de som gjør det best i hukommelseskonkurranser? Først og fremst er det mange ungkarer, eller ungkarskvinner. Som i alle andre konkurranser er det ofte den som trener mest, som blir best. Ungkarer har mye tid, så det er nok en forklaring. Andre kjennetegn er at vi er normale folk, ikke autister eller lignende. Nerdefaktoren er likevel relativt høy. Mange av oss er interesserte og flinke i litt sære ting som sjonglering, scrabble, sjakk, sudoku, othello og lignende. Flere spesielle kjennetegn har jeg ikke lagt merke til.

Hvilke prosjekter har jeg nå? Jeg håper jeg får tid til å skrive om dette i helga. Stay tuned. Trykk gjerne på facebooksida øverst på sida, eller følg meg på twitter