Jeg kjenner de med best hukommelse i verden, og vet at det ikke finnes noen som kan huske en hel pensumbok. Likevel er pensumbøkene så tykke at jeg mistenker at forfatterne tror at elevene er verdensmestre i hukommelse. Hadde forfatterne bare visst, at selv vi som er best sliter med å huske så mye. Et problem er at forfatterne sikkert ønsker å komme gjennom mest mulig. Jeg mener det hadde vært mye bedre å vært realistisk, og hatt mye tynnere bøker.

På bildet ser du en italiensk ordbok til venstre. Altså et oppslagsverk. Mange pensumbøker er nesten oppslagsverk. Skal man lære italiensk kjøper man selvsagt ikke en slik ordbok (i første omgang). Da starter man heller med en liten bok, for å lære noen hundre – eller noen tusen gloser. Argumentet er satt på spissen, men poenget er:

Jeg tror at tynnere bøker, mer realistisk pensummengde, ville gitt mer motiverte elever. Mindre frafall. Bedre resultater.