Å huske ukenummer er vanskelig. Min løsning ble å ta én armheving hver morgen i uke 1. I uke 2 tok jeg 2 armhevinger hver morgen. Nå er vi i uke 26 og jeg tar 26 armhevinger hver morgen. Jeg har aldri tatt over 45 armhevinger så det blir spennende framover mot jul. To venner har blitt med på prosjektet. La oss kalle de «L» og «H».
Her kan du følge utviklingen
Uke 7: Jeg trodde starten skulle bli kjedelig med så få armhevinger, men det føltes bra å alltid klare målet. Jeg våkner av alarmen, velter ut av senga og tar armhevingene direkte. Ingen slumring.
Uke 12: Armhevingene blir ikke alltid utført før frokost lenger, men de blir utført hver dag. Ofte på kontoret. Den eneste ekstratreningen på bryst så langt er armhevinger som volleyballtreneren straffer oss med.
Uke 21: Både «L» og «H» har fallt av. Den ene falt av i uke 5, den andre i uke 14. Grunnen er ukjent, men det var ikke fordi det var for tungt vil jeg tro.
Overraskende nok begynner jeg å bli stiv når jeg passerer 15-16 stykker. Det kan ha sammenheng med livet jeg lever for tida: kjøre timesvis i bil, stå i ro og holde memo-kurs i tre timer og så spise pizza eller annen hurtigmat. Desto viktigere å ta armhevinger. Jeg merker at det alltid er mulighet til å ta armhevingene, uansett hvor travel dagen er.
Uke 22: Å huske ukenummer er i hvert fall ingen problem. Jeg håper jeg kan kjøre samme prosjekt med kroppshevinger neste år. Men jeg ser ikke bort fra at det finnes enklere måter å holde kontroll på ukenummeret.
Uke 24: Etter skulderskaden jeg fikk under muscle up i april 2014 sluttet jeg med benkpress og trening av overkroppen. Dermed forsvant brystkassa, men nå begynner folk å rose den igjen. Det hadde jeg ikke trodd, med tanke på at jeg tar såpass få armhevinger. Men 24 hver dag denne uken blir 168. Hvis jeg klarer 52 x 7 blir det 364 armhevinger i uke 52. I løpet av året blir antallet cirka 9500.
Jeg møtte Aksel på Centrum Athletica. Han blir med på prosjektet, og starter på 24 armhevinger.
Uke 25: Jeg har begynt å stoppe i utgangsposisjon etter 20 armhevinger, for å puste dypt fire-fem ganger, før jeg tar de siste. Men da stivner jeg bare mer, så nå skal jeg prøve å ta armhevingene litt raskere, uten «pausen» med dype pust.
Uke 26: Å slutte med pausene var lurt. Jeg føler også en trang til å ta flere armhevinger, flere runder. Men jeg begrenser meg til målet. Samtidig begynner jeg å drømme om å fortsette med 52 eller 53 armhevinger hver dag i 2016.
Uke 32: Det begynner å bli tungt og jeg føler ikke trangen til å ta flere enn ukenummeret. Selv om det er tungt klarer jeg å utføre armhevingene slik, men det spørs hvor lenge jeg klarer å holde en så bra teknikk. En bonuseffekt av prosjektet er at jeg har fått mer perspektiv på tid. Før nullstilte jeg bare ved nyttår, men nå føler jeg fysisk hvordan tida går. Jeg tror jeg har blitt litt mer effektiv, når jeg daglig blir påminnet fysisk om hvor fort ukene går.
Uke 38: I uke 36 og 37 var teknikken dårlig. Ofte blei ryggen veldig bøyd på de siste armhevingene. Dette medførte vondt i ryggen. Jeg laget da en regel om at armhevingene alltid skal blir tatt før klokka 12 på dagen, helst til musikk. Det hjalp litt, men på grunn av kurs og foredrag var det vanskelig å gjennomføre før klokka 12. Så jeg laget tre alternativer:
A. Begynne å trene andre øvelser, slik at jeg blir sterkere i triceps og bryst.
B. Begynne å ta ett minutt pause halvegs, inntil ryggsmertene er borte.
C. Slutte med prosjektet.
Jeg valgte B, og etter en uke er ryggsmertene borte (en volleyballspiller vil alltid ha vondt i ryggen, men ekstrasmertene er borte). Jeg vurderer også å iverksette A, for sikkerhets skyld.
Uke 40: Ryggsmertene har eskalert. Det er nok mange grunner til det. Både armhevingene. Men også hoppserving i volleyball. Jeg har en teknikk som er ørlitegrann feil, og da lander jeg ugunstig. I tillegg har tunge flyttelass sikkert en påvirkning. Nå har jeg begynt å ta halvparten, deretter en fem minutters pause, og deretter siste halvpart.
Uke 43: Håper noen skal spørre om jeg husker ukenummer snart, så jeg kan få ekstra nytte av treningen. Ryggen har ikke blitt bedre, og jeg har stoppet med armhevinger, hoppserving og alt som kan medført vondt i ryggen. Jeg har iverksatt ryggøvelser som diagonalhev, enfots-markløft, ryggliggende sykling, enfots-seteløft og dumb-bell step up.
Uke 45: Ryggen er mye bedre. Jeg er i gang med armhevinger igjen, men nå kun fem armhevinger om dagen. Logikken forteller uansett at det er uke førtifem, og ikke uke trettifem.
Uke 52: Jeg tar 12 armhevinger. Aksel tar fremdeles 52 armhevinger hver dag. Han gjør det på kvelden, med ganske bredt grep og er superfornøyd med prosjektet. Eneste er at han er litt misfornøyd med at det er 53 uker i år. Han er klar til å fortsette med et nytt prosjekt i 2016. Selv skal jeg ta 1 kroppsheving (også kallt pullups) hver dag i uke 1. Fint å trene ryggen.
Oppsummering - huske ukenummer
Prosjektet var stor stas! I perioden tok jeg totalt 6027 armhevinger. Jeg tror at jeg også satte ny personlig rekord i armhevinger uten pause (jeg memorerte ikke i år 2003, da jeg var på mitt sterkeste, så jeg vet ikke hva rekorden var). Men aller viktigst: å huske ukenummer har blitt superenkelt 🙂 God jul!