Husketeknikker - hvem, hvorfor og hvordan

Nød lærer naken kvinne å spinne – og store mengder teori lærer student å memorere.

Oddbjørn By

Både det å spinne og det å memorere er ferdigheter som krever littegrann trening. Men etter litt trening gir investeringen ofte et storartet resultat.

 

husketeknikkerSelv startet jeg å trene hukommelsen da jeg studerte historie. Og nettopp historie er en interessant faktor for å forstå utbredelsen av husketeknikker. I antikken var husketeknikker mye brukt av talere og retorikere som ønsker å holde lange taler. Blant folk flest var det ikke behov for husketeknikker – for hukommelsen er god nok. Så kom skolevesenet – og den enorme mengden teori gjør det nødvendig å ha en strategi for å huske. Deretter kom det moderne samfunn, som drukner oss i kontonummer, passord, navn, eksamener og tusenvis av eiendeler. Hukommelsen vår får en umulig oppgave.

Table of Contents

Før jeg går inn på husketeknikker, vil jeg tegne noen større linjer. I norsk skole er mengden pensum enorm. Jeg er hukommelsesmester og vet at ingen i verden kan huske alt. Hvis det hadde fantes folk som kunne huske alt, hadde det ikke vært noe poeng med verdensmesterskap i hukommelse. Her har læreplaner og skoleverk feilet. I pensum står «alt». Noen elever gir opp. Et problem er at selv hardt arbeid kan resultere i skuffende resultater. 

teambuilding oslo

En løsning er å benytte strategier for å huske, og strategien jeg har hatt best resultat med er husketeknikker. Grunnen er nok at eksamen i stor grad er en hukommelseskonkurranse, enten vi liker det eller ikke. Det er stort sett hukommelsen som setter begrensingene. Å møte til en huskekonkurranse uten husketeknikker synes jeg er meget trist. Enten bør husketeknikker inn i skolesystemet, eller så må eksamen gå bort fra å være en så stor huskekonkurranse.

Mengden å huske

Far studerte historie. Jeg studerte historie. For en tid siden ryddet jeg i bøkene hjemme. Far sitt historiepensum var en bok på tykkelse med foten min. Mitt pensum var flerfoldige bøker som nådde meg halvvegs til kneet. Det mest interessante er at far er bedre i historie enn meg. Poenget er at de som lager læreplanene må innse at hukommelsen vår er begrenset.

Generelt tror jeg at samfunnet vil bevege seg bort fra det enorme behovet for å huske detaljer. I 2019 trenger vi ikke huske like mange telefonnummer som i 1990, og det kommer stadig løsninger for å slippe å huske passord og koder. Slik kommer det sannsynligvis til å fortsette.

Effekten av nyvinninger

Samtidig er det ikke alle teknologiske framskritt som virkelig er framskritt. I antikken brukte talerne husketeknikker. Når våre besteforeldre skulle holde taler gikk forberedelsene ved å tenke, eller noen ganger skrive notat. Nå til dags er PowerPoint det mest populære verktøyet. PowerPoint kalles ofte et effektivitetsverktøy, men er det virkelig det? Tenk på all tiden som brukes til å finne passelige bilder ­– og prøving og feiling med skrifttyper. Jeg vil påstå at PowerPoint er minst like tidkrevende som gammeldagse metoder. Du risikerer dessuten tekniske problemer. Det får meg til å tenke: Hvem holdt best presentasjoner? Folk i antikken, som snakket fra hukommelsen – eller dagens folk som støtter seg til PowerPoint? Jeg vil våge å påstå at PowerPoint ofte er ineffektiv og gir et dårligere resultat (for eksempel dårligere karakter).

Når du planlegger en tale ved hjelp av data, bruker du mye tid på ting som ikke har noe som helst med temaet å gjøre (skrifttype, layout, og så videre). Når du derimot bruker husketeknikk eller bare planlegger talen på gammeldags måte, handler nesten alt om temaet du skal snakke om.

Hvilke husketeknikker fungerer best?

Jeg har holdt 600 kurs og foredrag, og har gjort en del erfaringer rundt hva som fungerer av husketeknikker – og forskjellen på folk. Kort sagt fungerer det godt å plassere (se for seg) ting i kjente omgivelser. Dette er fordi du kobler inn langtidshukommelsen. Dessuten: Det som er enkelt å se for seg, er vanligvis enklere å huske. Det er for eksempel enklere å huske en heliumballong enn å huske helium, fordi ballongen er enkel å se for seg. På konkurransenivå er det en del andre nyanser, men husketeknikkene som fungerer best har vanligvis elementer av kjente omgivelser (langtidshukommelse) og visualisering. Se video for å teste selv.

Tankekart

La meg vurdere noen husketeknikker og gå gjennom noen fordeler og ulemper. Tankekart («mindmaps») vil si at du skriver nøkkelord og tegner symboler på et ark – litt som et kart, der ting går ut fra en kjerne. En stor fordel med tankekart er at du sorterer ut det viktigste. Dette er kanskje den viktigste prosessen av alle, når du studerer. Det kan føles som at alt i pensum er viktig, men da må du finne det viktigste av det viktige. Hvis ikke ødelegger du deg selv. Ulempen med tankekart er at det å tegne og skrive nøkkelord er en ganske langsom prosess – som ikke involverer langtidshukommelse tilstrekkelig. Jeg bruker aldri tankekart hvis målet er å huske raskt og lenge. Men tankekart er et fint verktøy for å skaffe oversikt, eller å sortere ut essensen.

Huskeregler

En annen metode er å lage huskeregler som «Lille Grimme Arne Trenger Ris» for Sørlandsbyene (Lillesand, Grimstad, osv). Fordelen er at du gjør grå og kjedelig teori om til noe som appellerer mer til hukommelsen – noe du ofte kan se for deg. I tillegg blir teorien personlig. Dessverre er metoden tidkrevende, men det er positivt med alle andre teknikker enn bare å lese, lese, lese.

Pugging

pugging

Pugging blir ofte omtalt i samme åndedrag som memorering. Men det er ingen i VM i hukommelse som pugger en kortstokk eller tusen siffer. I hvert fall ikke hvis vi legger nynorskordboka til grunn. Den definerer pugging som tankeløs repetisjon. Memorering er derimot en aktiv prosess, der du for eksempel lager historier eller bilder på det du vil huske. For størst effekt bør dette plasseres i et kjent område. Pugging (tankeløs repetisjon) er ikke bare negativt, det skaper ofte en kreativitet blant elevene – om å finne en mer spennende måte å huske teorien på. Det starter gjerne som tankeløs repetisjon, men går over i andre tankefulle metoder.

Hvem sliter, hvem mestrer?

Det som er litt synd, er at de som trenger husketeknikker mest, er de som sliter mest med teknikkene. Elever med dårlige karakterer har gjerne en rekke utfordringer, blant annet innen konsentrasjon, motivasjon og språk. Mitt inntrykk er at de som mestrer husketeknikkene best har én spesiell faktor til felles: De har et greit eller godt ordforråd. Hvorfor dette er såpass avgjørende vet jeg ikke, men det kan tenkes at det gir flere knagger, flere koblinger – som igjen gir bedre visualisering og forestillingsevne.

Fungerer husketeknikker?

At husketeknikker fungerer, er bevist av blant andre venn og forsker Boris Konrad, som konkurrerer i VM i hukommelse (Neuron, 2017). Derfor er det litt synd at flere studenter ikke bruker husketeknikker. Samtidig er ikke husketeknikker noe «alt eller ingenting» – de bør brukes med måte. Husketeknikker er som en huskelapp – du ville ikke skrevet «alt» på en huskelapp.

Når du husker veldig mye, er det fristende å vise på eksamen at du husker veldig mye. Jeg har selv brent meg på dette, der jeg har ramset opp alt jeg husket, som en robot. Da gjelder det å huske at man skal bruke det man husker på en fornuftig måte. Det er her forståelsen kommer inn – bruk husketeknikker, slik at hukommelsen ikke setter begrensninger – men bruk det du husker fornuftig.

VM i hukommelse

Hvem bruker teknikkene mest?

Inntrykket mitt er at medisinstudenter er de mest ivrige brukerne av husketeknikker. Sannsynligvis fordi studiet har en enorm mengde fakta, og fordi eksamen i stor grad er en hukommelsestest. Det finnes folk som tror at god hukommelse går på bekostning av forståelse.. Jeg er uenig, for ved å huske effektivt får du mer tid til forståelse. For å forstå trafikken må man huske trafikkregler. Forståelse av trafikken blir neppe skadelidende av å huske alle trafikkreglene. Forståelse er neppe en utfordring for studenter som har kommet inn på medisin.

La oss ta en liten hukommelsesøvelse, for å forstå mer om memorering:

Kort fortalt gjør man ord eller navn som er vanskelige å huske – om til bilder eller figurer som er enkle å se for seg. (Michaelsen er en anonym minister, mens Michael Jackson er lett å se for seg.) Nå ble dette plassert på ganske logiske steder, men ofte er det nok å plassere det du vil huske på et sted. Hukommelsen vår husker i stor grad hvor ting skjedde. Så bruk framgangsmåter som hjernen vår er god på: Se for deg ting på kjente steder. Og innse at det er umulig å huske alt.

Oddbjørn By. Publisert i Psykologisk Tidsskrift. NTNU, 2019

Referanser

Dagens Næringsliv. (2017, 10. mars). Ny forskning: Alle kan doble hukommelsen på få uker. Hentet fra Cell.com

Siste innlegg

Hvorfor vi glemmer navn

Å huske navn er primært historien om hvorfor vi glemmer navn. Ofte handler det om at vi ikke registrerer navnet i utgangspunktet. Se hvordan det

skoleverket

Tanker om skoleverket

Som hukommelsesutøver får jeg ofte spørsmål om hva jeg mener om skoleverket. Her er noen korte tanker: Allmennfag Mesteparten av pensum blir glemt noen år

Hvordan huske geografi

Hvordan huske geografi? Her er innslaget på NRK Newton, der Oddbjørn By ga Solveig Hareide en vanskelig oppgave. Det skal sies at geografi ikke var

lære kinesisk

Lære kinesisk

Som hukommelsesmester får jeg ofte spørsmål om å knekke nøtter: Hvordan huske anatomi? Hvordan lære kinesisk? Hvordan lære morsealfabetet? Jeg skal innrømme at det å

god ide

God idé? Husk å fange den

Hvordan ble Jerry Seinfeld så dyktig? En ting han har gjort er å skrive ned minst én vits hver dag. Uansett om den er god