Sist uke holdt jeg kurs i Århus. Der spurte en deltaker, Jesper:
«Hvordan glemme eks-dama?»

Min ekspertise går primært på å huske, men prinsipper for husking kan overføres til glemming også. Spesielt «ute av syne, ute av sinn». For at Jesper skal glemme eks-dama bør han legge forholdene til rette for at hun kommer ut av syne. Han behøver ikke å fjerne henne som venn på facebook, men han må gjemme henne fra nyhetsstrømmen på facebook. Han må aldri gå inn på profilen hennes. I tillegg bør han slette henne fra telefonlista på mobilen, slik at han ikke ser navnet hennes når han blar i telefonlista. Kort sagt bør han ta bort alt som minner om henne.

Når du tar bort haken ved «Følger» vil ingenting fra personen vises i nyhetsstrømmen din.

Hvordan glemme eks-dama – det er målet til Jesper. Da bør han ha så mye å gjøre at han ikke får anledning til å tenke på henne. Han bør finne på ting med venner, og gjerne treffe andre damer. På en måte legger han nye minner over de gamle.

Psykologiske mekanismer

Dersom Jesper prøver å dra eks-dama til seg, vil han trolig oppleve motsatt effekt. Å forsøke å dra damer til seg vil vanligvis dytte dem lenger bort. Så at han ikke tar kontakt med eks-dama kan få henne til å lure, og det er godt mulig hun åpner vinduet for Jesper igjen. Men Jesper sa at målet hans ikke er å få henne tilbake. Så da bør han faktisk forsøke å dra henne tilbake med noen desperate sms en gang eller to. For å forsikre seg om at hun ikke åpner vinduet.

Vi skal heller ikke glemme kilden til problemet: at hun slo opp. Problemet er trolig at Jesper ikke har innfridd forventningene. Godt mulig han har «glemt» å være den han var: en selvsikker mann

Hvordan glemme? Prøv denne oppskriften

Forskning fra New Zealand viser at skader helbredes raskere dersom du skriver om det. Etter at du har gjort det, vil jeg anbefale dette:

*Prøv å få det du vil glemme ut av syne. Da blir kommer det gradvis ut av sinn
*Prøv å legge nye minner over
*Ikke skriv mer om det, én gang er nok. Unngå å snakke eller tenke på det du ønsker å glemme.
Jeg mener ikke at ting skal fortrenges, men det er heller ikke nødvendig å eksponere seg (visuelt eller i tankene) for det som vil glemmes.

Jeg har laget en huskeregel: Vil du glemme, bør du gjemme.

Mange offer som har opplevd vonde ting sier at rettsaken (lenge etterpå) var ekstra ille, fordi de måtte snakke og tenke tilbake på det de ønsker å glemme. Sånn sett er jeg skeptisk dersom det er sånn at psykologer ber pasienter snakke om vonde ting. Da blir hukommelsen rundt dette styrket. Hva er poenget med det?