Her om dagen sa jeg feil navn til ett av barna jeg er onkel til. Men jeg ikke er alene. En amerikansk mammablogger forteller at hun alltid kaller Esther for Isla, og Isla for Esther. Noen ganger bruker hun navnet Ruby. Det er navnet på hunden. Eller enda verre: når hun kjefter på hunden bruker hun ett av døtrene sine navn i stedet.

”Esther, slutt å drikke fra doskåla!”

Som omreisende hukommelsesmann får jeg høre mange hukommelseshistorier. Og det virker til at blanding av navn er et vanlig fenomen. Ikke nødvendigvis når barna blir snakket direkte til, ofte i større grad når barna blir omtalt.

”Middagen er klar. Kan du hente Per?”
”Men mamma, jeg er jo her.”

Noen blander også navn på voksne. Jeg hørte om en mann som blander navn på kona si, og bruker eks-kona sitt navn. Den nye kona blander også navnet til mannen, med eks-mannen sitt navn. I tillegg blander de navn på barna. NRK publiserte nylig en artikkel om hvorfor vi blander navn på barna. Edvard og May-Britt Moser driver hjerneforsking på NTNU. De sier til NRK at når to minner har mye til felles er det lett å hente fram feil minne. Når man husker noe aktiverer hjernen en gruppe av nerveceller. Hvis mange av de samme cellene er med på to minner er det fort gjort å komme inn i feil minne. Både situasjon og sted har stor betydning for hva slags minne man henter fram, og det kan forklare hvorfor man blander navn på barna.

Å blande navn på denne måten er nok uungåelig. Men hvordan du husker navn på nye folk kan du lese grundige oppskrifter på i boka Bedre hukommelse: Best of Memo

Kilder:
NRK Trøndelag:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.8087503
http://blogs.babycenter.com/mom_stories