På kurs i dag fikk jeg spørsmål om alt er lagret underbevisst i hukommelsen.

Før jeg svarer, la oss først se på hvordan hukommelsen til ekorn fungerer. Ekornet finner en nøtt, graver den ned, vinteren kommer og ekornet er avhengig av å huske hvor nøtta ligger (der nede, under snøen). At ekornet husker hvor nøttene ligger, er avgjørende for overlevelsen.

Men dersom ekornet hadde husket hvor alle nøtter fra de siste årene var begravet ville det skapt problemer for å finne høstens nøtter.

Det kan sammenlignes litt med mennesket. Hvis vi fremdeles husket hvor vi parkerte hver eneste dag, de siste årene ville det skapt problemer for å finne ut hvor vi parkerte i dag. Både ekorn og mennesker er skapt til å glemme mye. Derfor mener jeg at «alt ligger lagret underbevisst» er en myte. Det opplever vi spesielt i verdensmesterskapet i hukommelse. Det er ingen der som kan huske alt (da hadde det ikke vært noe poeng å arrangere hukommelseskonkurranse). Der skal vi også huske enorme mengder med siffer, kortstokker, figurer og totalt unyttige ting. Det er ingen deltakere i VM som kan huske for eksempel tallene vi fikk opplest i «spoken numbers» i VM i 2004. Med mindre de har repetert. Og da snakker man om bevisst repetering, ikke underbevisst.