Når passer det å starte med memorering?

I idretten handler det ofte om å starte så tidlig som mulig, deretter er det utviklingssteg som bør nås innen visse aldre. Er det også slik i memorering? Når bør man starte?

Det korte svaret er at en del barn på 5-6 år fint kan memorere med gode resultater. For eksempel kan de memorere de største landene i verden, med russ for Russland, canadagås for Canada – og så videre. Men i denne alderen er det mange som ikke vet at kenguru er fra Australia eller at Argentina er et land. Dette handler primært om livserfaring. Nytten av memorering er sånn sett større når barna har mer livserfaring, og når skolen starter med prøver og eksamen (som ofte er en hukommelsestest). Men små barn synes ofte at memorering er gøy, så du kan godt gi noen oppgaver. For eksempel fra boka 7 historier du aldri glemmer eller oppgaver du lager selv.

Noen barn misliker memorering, spesielt når de er i niårsalderen. De er midt i det som Piaget kaller det konkret operasjonelle stadiet. Barn i denne alderen tenker ofte rigid, når de får et hypotetisk spørsmål eller at de må resonnere abstrakt. For eksempel, hvis du spør en niåring:

“Hvis du kunne hatt et tredje øye, hvor på kroppen ville du plassert det?”
Deretter ber du barnet forklare svaret.

David Shaffer (1989) sine undersøkelser viser at niåringer helst tegner det tredje øyet på rekke med de to andre øynene. Barnets tenkning er konkret, bundet av det faktum at øye hører til i fjeset. Forklaringen er ofte usofistikert («så jeg kan se bedre»). Mange niåringer synes også at oppgaven er teit («ingen har tre øyne»).

I elleve/tolv årsalderen begynner derimot en annen fase. Barna tenker logisk og systematisk om både konkrete og abstrakte problemer. De danner hypoteser og tester de gjennomtenkt. I denne alderen elsker mange barn brainteasers. Noen barn vil plassere det tredje øyet på hånda, så de kan se rundt hjørner. Eller på toppen av hodet, så de kan se i alle retninger. Fra alder 11-12 vil du oppleve at barna ofte trygler om flere slike oppgaver. Samme erfaring har jeg med memorering.

Piagets utviklingsteori

StadieAlderNoen karakteristikker, fra 7 år
SensormotoriskOpp til 2(Se andre kilder)
Preoperasjonelt2 til 7(Se andre kilder)
Konkret operasjonelt7 til 12-Tenker logisk om konkrete hendelser
-Begynner å konstruere en logikk av klasser og forhold uten tilknytning til sansemessige data
Formelt operasjonelt12 og videre-Kan tenke mer logisk, abstrakt og fleksibelt
-Kan forme hypoteser og systematisk teste

Konklusjon – nedre alder

Du kan gjerne lære barna memorering tidlig. Men ikke ha de største forventningene. Men det er individuelle forskjeller, og noen har ingen motforestillinger mot å visualisere abstrakte ting. I tillegg kan du med små justeringer gjøre visualiseringen mer konkret. En 9-åring kan for eksempel avvise memorering hvis han skal se for seg et løpende telt på kjøkkenet. Derimot er et telt på kjøkkenet helt i orden.

Barna er langt mer mottakelige når de er 11-12 år. Men du kan starte før. Hvis barnet ikke vil memorere nå, vent noen dager eller måneder – og prøv igjen. Eller vent et år.

Husketeknikker blir et supert verktøy til skolen og livet. Du vil ofte oppleve at de trygler om flere memoreringsoppgaver.

Øvre alder?

Er det for sent å starte med memorering når man er 60? Min erfaring etter snart 800 kurs er at resultatene er veldig gode også for godt voksne. Men jeg ser mye svakere resultat blant 70- og 80-åringer. Det kan skyldes passivisering (en del pensjonister visner), det kan også skyldes andre forhold. Men inntrykket mitt er at eldre som er over snittet aktive mentalt og fysisk ofte klarer å memorere godt.

Ting å tenke på – uansett alder

Memorering handler mye om visualisering – å forestille seg ting. I ung alder er det derfor gunstig å lytte (til historier, til lydbøker, til prating). Og gjerne fortelle, mimre eller dagdrømme – som også er bra for forestillingsevnen. Lesing er også gunstig. Et problem i dagens samfunn er at mange unge nesten ikke dagdrømmer (i stedet drar de fram en skjerm). Et annet problem er at skjerm tilbyr ferdige bilder, i stedet for at barna danner bildene selv.

Mange av oss voksne visualiserer mye mindre enn før. Effekten av visualisering er god på andre områder enn memorering, også for psykisk helse. Så prøv å få tid til litt dagdrømming og mimring – samt lesing og lytting, som skaper indre bilder.

Drivstoff

All slags tankevirksomhet fungerer best med godt drivstoff, uansett alder. En del mat og drikke inneholder dessverre ingredienser som gir dårlig konsentrasjon. For eksempel såkalt energidrikk. Sjokoladebolle og energidrikk er startpakke for å bli skoletaper. Du ser aldri en skoletaper med vannflaske og ren mat. Det er mange problemer med bolle og energidrikk, blant annet forstyrrelse av søvn, store svingninger i blodsukker, helseplager og forstyrrelse av appetittreguleringen. Alt dette forstyrrer konsentrasjonen, som er viktig for læring og hukommelse.

En del barn og voksne har problemer med hodepine og hjernetåke. Dette kan ofte forsvinne permanent ved å unngå visse typer ingredienser, for eksempel karragenan, solsikkeolje og andre moderne tilsetninger.

Se kort video fra NRK