Jeg får ofte spørsmål om demens, siden jeg jobber med hukommelse. Her er en oversikt jeg har samlet de siste årene om økt risiko for demens. I tillegg kommenterer jeg risikofaktorene og kommer med et par konkrete forslag for å redusere risikoen.
Alder: Risikoen for å utvikle demens øker med alderen, og risikoen fordobles hvert femte år etter 65 år.
Familiehistorie: Å ha en familiehistorie med demens øker risikoen for å utvikle tilstanden med omtrent 30%. Familiehistorie kan ofte bidra til å forutsi risiko for både demens, hjerte- og karsykdom, kreft og mer.
Downs syndrom: Personer med Downs syndrom har økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom, og opptil 75% av voksne med Downs syndrom utvikler demens innen de når 65 år.
Traumatisk hjerneskade: Tidligere traumatisk hjerneskade, inkludert hjernerystelser, er assosiert med økt risiko for å utvikle demens, og noen studier rapporterer om en økt risiko på 17%.
Hjernerystelser har mange av oss hatt, og vi kan ikke forandre på det som har skjedd. Man tenker kanskje at hjelm beskytter mot hjernerystelse, men hjelmen beskytter mot kraniebrudd, ikke hjernerystelse. Jeg er åpenbart negativ til boksing, MMA og hodedueller i fotball og andre aktiviteter der hodet er utsatt. Å unngå slike situasjoner kan gjøres noe med.
Alder, familie, downs syndrom og tidligere hjerneskade regnes altså blant en av de største risikofaktorene. Det kan vi ikke gjøre noe med. Heldigvis kan vi gjøre noe med de fleste av faktorene under:
Høyt blodtrykk: Høyt blodtrykk har blitt koblet til en økt risiko for demens, med noen studier som antyder en 60-70% økt risiko.
Diabetes: Diabetes er en risikofaktor for demens, med noen studier som antyder en 50-65% økt risiko.
Redusere risiko for demens med ett grep?
Slike kardiovaskulære sykdommer er forbundet med hypermoderne kosthold (ultraprossesert mat – gjerne med mange ingredienser som du ikke finner på eget kjøkken). På DietDoctor.com kan man gå gjennom utallige studier om kosthold og sykdom. Jeg er overbevist om at høyt inntak av karbohydrater øker risikoen for høyt blodtrykk, diabetes og fedme – som igjen øker risikoen for demens.
Å spise hel mat, for eksempel kjøtt, fisk, fugl, nøtter og grønnsaker eksponerer oss ikke for ulempene med ultraprossesert mat. De inneholder naturlig fett, som har fått et uforståelig dårlig rykte. Fett påvirker ikke blodsukkeret. Det er mye som tyder på at svingninger i blodsukker kan forårsake mange sykdommer. Jeg har null sykefravær i dette årtusen – det er ikke nok til å konkludere med noe som helst – men det er ingen grunn til at mennesker skal være så syke som vi er.
Fedme: Fedme har blitt koblet til en økt risiko for demens. Noen studier som antyder en 60% økt risiko.
Røyking: Røyking er knyttet til økt risiko for å utvikle demens, og noen studier rapporterer om en økt risiko for demens på 30-50%.
Alkoholkonsum: Tungt alkoholkonsum er knyttet til økt risiko for demens, og noen studier rapporterer om en økt risiko på 15-20%.
Depresjon: Depresjon er knyttet til økt risiko for å utvikle demens, og noen studier rapporterer om en økt risiko for demens på 40-50%.
Dårlig søvn: Søvnforstyrrelser, inkludert søvnapné og søvnløshet, er knyttet til økt risiko for å utvikle demens, og noen studier rapporterer om økt demensrisiko på 20-40%.
Sosial isolasjon: Sosial isolasjon og ensomhet er knyttet til økt risiko for å utvikle demens, og noen studier rapporterer om en økt risiko for demens på 50%.
Mangel på fysisk aktivitet: En stillesittende livsstil og mangel på fysisk aktivitet er knyttet til økt risiko for å utvikle demens, og noen studier rapporterer om en økt risiko på 20-50%.
Depresjon, dårlig søvn, overvekt og mangel på fysisk aktivitet. Alt henger sammen med alt. Man lever bedre med et naturlig kosthold (mye naturlig fett, lite karbohydrater og ultraprossesert mat). Det jeg kaller naturlig kosthold med ren mat vil etter mine analyser på DietDoctor.com medføre redusert risiko for høyt blodtrykk, diabetes, fedme, depresjon, dårlig søvn – samt gi overskudd til fysisk aktivitet. Vi snakker om fem viktige risikofaktorer for demens.
Hodeskader: Hodeskader fra fall eller ulykker er knyttet til en økt risiko for å utvikle demens, og noen studier rapporterer en økning på 20-60% i risikoen.
Eksponering for luftforurensning: Eksponering for høye nivåer av luftforurensning er knyttet til en økt risiko for demens, og noen studier rapporterer en risikoøkning på 10-50%.
Hørselstap: Hørselstap kan gi 20-40% økt demensrisiko.
Amalgam, som er en blanding av kvikksølv (50 prosent), sølv, tinn og kobber, har vært omdiskutert når det gjelder helseeffekter, spesielt på grunn av kvikksølvet. Noen studier har antydet økt risiko for demens, men andre har ikke funnet bevis for en slik kobling.
Eksponering for tungmetaller som bly, kadmium og aluminium har også blitt foreslått som mulige risikofaktorer for demens. Det er fortsatt behov for mer forskning på området. Den som lever får se. Jeg sitter rolig i båten og drikker vann. Mens såkalte folkeopplysere drikker smakstilsatt vann og brus med sukker eller aspartam – og smører inn kroppen med aluminium (anti-perspirant under armene).
Redusere risikoen
Det finnes bevis som antyder at å spille sjakk kan ha kognitive fordeler som potensielt kan redusere risikoen for å utvikle demens. En studie publisert i New England Journal of Medicine i 2003 fant at aktiviteter som å lese bøker, spille brettspill og spille musikkinstrumenter var assosiert med en lavere risiko for å utvikle demens. Studien inkluderte over 700 deltakere og fant at de som engasjerte seg i disse aktivitetene, hadde en 63% lavere risiko for demens sammenlignet med de som ikke gjorde det.
En annen studie publisert i Journal of Alzheimer’s Disease i 2013 fant at eldre voksne som engasjerte seg i kognitive aktiviteter som å spille sjakk, hadde bedre kognitiv funksjon og var i lavere risiko for å utvikle demens i løpet av en seksårsperiode.
Selv om disse studiene antyder at sjakk, lesing og andre kognitive aktiviteter kan ha potensielle kognitive fordeler, er det viktig å merke seg at mer forskning er nødvendig for å bekrefte disse funnene og for å fastslå i hvilken grad disse aktivitetene kan redusere risikoen for demens.
Les også mitt forrige innlegg om demens
Kilder:
Alder: https://www.alz.org/alzheimers-dementia/what-is-dementia/risk-factors/age
Familiehistorie: https://www.nia.nih.gov/health/what-are-genetic-risk-factors-alzheimers-disease
Downs syndrom: https://www.alz.org/alzheimers-dementia/what-is-dementia/types-of-dementia/down-syndrome
Traumatisk hjerneskade: https://www.thelancet.com/journals/lanpsy/article/PIIS2215-0366(16)30371-5/fulltext
Høyt blodtrykk: https://www.alz.org/alzheimers-dementia/what-is-dementia/risk-factors/high-blood-pressure
Diabetes: https://www.alz.org/alzheimers-dementia/what-is-dementia/risk-factors/diabetes
Fedme: https://www.alz.org/alzheimers-dementia/what-is-dementia/risk-factors/obesity
Røyking: https://www.bmj.com/content/347/bmj.f7040
Alkoholkonsum: https://jamanetwork.com/journals/jamapsychiatry/article-abstract/2687341
Depresjon: https://www.health.harvard.edu/mind-and-mood/depression_and_dementia
Søvnproblemer: https://www.thelancet.com/journals/laneur/article/PIIS1474-4422(15)00321-1/fulltext
Sosial isolasjon: https://jamanetwork.com/journals/jamapsychiatry/article-abstract/2675874
Mangel på fysisk aktivitet: https://www.thelancet.com/journals/lanpub/article/PIIS2468-2667(18)30135-X/fulltext
Hode skader: https://content.iospress.com/articles/journal-of-alzheimers-disease/jad180404
Eksponering for luftforurensning: https://www.thelancet.com/journals/lanplh/article/PIIS2542-5196(18)30021-5/fulltext
Hørselstap: https://www.thelancet.com/journals/lanpub/article/PIIS2468-2667(17)30109-5/fulltext