Mange spør om anmeldelser på boka Bedre hukommelse: Best of Memo. Aviser skriver sjelden anmeldelser på slike lærebøker, men jeg får en del tilbakemeldinger fra leserne. Her er en tilbakemelding på Memo:

Hei!

Jeg er medisinstudent i Polen, hvor kravene til detaljkunnskap tidvis er ekstreme. Jeg hørte om memo i forbifarten på vei inn til en histologiforelesning, og tenkte at jeg skulle gripe dette an i sommerferien. Dette var i 2010. Kom hjem til Norge, leste boken, gjorde noen mindre suksessfulle forsøk på å bruke teknikken, og tenkte at jeg faktisk ikke gidder å pugge noe for å bruke det til å pugge(…). Dessuten har jeg alltid gjort det veldig bra, så jeg følte at jeg ikke trengte noen teknikk. Da sommerferien kom i år visste jeg at det helt i starten av det neste skoleåret kom en gedigen farmakologiprøve. Å lese den første sommeren på mange år hvor været var bra var ikke spesielt fristende, så da jeg satt meg ned og prøvde å lære ved diffusjon slo jeg fast at det var på tide å gi det hele et nytt forsøk. Jeg tror for å være ærlig at memo-boken har ligget og ulmet i bakhodet mitt disse tre årene, og at jeg gradvis har omfavnet den. For da jeg prøvde på nytt gikk det helt automatisk! Assosiasjoner, knagger og reiseruter flommet over meg. Den tanken jeg sitter igjen med, er: Det er HELT sinnssykt!

Jeg bruker en fjerdedel av tiden på å lære meg tingene som jeg i tillegg husker lenge etterpå! Da jeg gikk inn for å ha denne muntlige farmaprøven var jeg for første gang helt rolig. Jeg fantes ikke redd for at jeg skulle blande hvilke lister som hørte til hvilke overskrifter, og jeg var ikke redd for plutselig å få jernteppe. Det har aldri skjedd før i løpet av de tre årene jeg har studert ved universitetet.

Dette ble en liten avhandling, men jeg er bare så himmelfallen over hvor stor påvirkning dette fikk på hverdagen min.

Når memorering av 357 farmaflashcards er en fest, og man ser frem til de neste x tusen som kommer etter dem, da har man nådd et gjennombrudd…

Så tusen, _tusen_ takk!