Journalister ber meg ofte om å ramse opp mine ti beste studieteknikker. Da tenker jeg: Hvorfor ti? Kampsport-kongen Bruce Lee sa en gang dette:
Hvorfor bruke ti studieteknikker, hvis det er nok med én?
Heldigvis slipper du å trene enormt mye på én enkelt studieteknikk – det er nok å vite om den – og enda viktigere: vite hvordan du bruker den mest mulig effektivt. Å gå helt i dybden i et blogginnlegg er det ikke plass til, men jeg vil gi deg grunnprinsippene. Aller først skal vi se på konseptet «studering». Kort sagt handler det om:
- Å ta inn informasjon
- Bevare den
- Hente den ut (på eksamen, eller i arbeidslivet)
Jeg mener at du kun behøver å bruke studieteknikk på ett av disse områdene – så går resten av seg selv. Hvis du bruker en god teknikk når du tar inn informasjonen, vil den bevares godt – og du vet hvor og hvordan du skal hente den ut.
Studieteknikk – prøv en ørliten øvelse
Ved å plassere kunnskapen slik blir det enklere å bevare den. Som du merket ble det også enkelt å hente den fram. Likevel, ting er ikke alltid så enkelt som i den korte videoen. Men Memo er ganske enkelt:
Et vanlig problem med studering er at du ikke vet hvordan du skal gå fram. Med Memo som studieteknikk har du en oppskrift: Lag nøkkelord, lag assosiasjoner, bestem en lagringsplass, visualisér og repetér. Kom på et kurs (jeg holder kurs på universiteter, høgskoler og mange videregående skoler) – eller les Best of Memo. Det mest verdifulle i livet er tid. Med Memo vil du redusere tiden du bruker på å studere. Mindre tid på å huske mer. Her er et eksempel fra Norske Talenter, der jeg brukte ganske lite tid på å huske mye. Det samme kan du klare med god studieteknikk:
Flere hukommelses-stunt (husking av tall, fotografi, navn, osv) kan du ser her.
1. Ta inn kunnskapen
Første steg i å danne minner (enten som studieteknikk eller i hverdagen) er å ta inn kunnskapen. Med eller uten Memo:
Med Memo
Med Memo tar du inn kunnskapen ved å sortere ut viktige nøkkelord, lage assosiasjoner og visualisere dem i kjente omgivelser.
Uten Memo
Det finnes utallige varianter for å ta inn kunnskap. Det er alt fra å kun lese, til å lage tankekart, rim og regler.
2. Bevare kunnskapen
Etter at du har tatt inn kunnskapen, skal den sitte til eksamen. Gjerne lenger også.
Med Memo
For å se på Memo, så er det enkelt å bevare kunnskapen. Tenk på de ti største landene, de kan du repetere på ti sekunder mens du venter på bussen. Med Memo sparer du mye tid på hvordan du bevarer. Du har neppe lyst å bevare alt du lærer på skolen, men det du ønsker å huske i lang tid kan du holde ved like ved å tenke gjennom reiserutene – eller bruke kunnskapen du har memorert. Heldigvis har du plassert den i reiseruter, og når ting er plassert på spesifikke steder i hukommelse kan du enkelt holde den ved like.
Uten Memo
Å lese ting fem ganger er en form for repetisjon. Man føler gjerne at man kan det godt, og det er avslappende å lese. Problemet er at det er passiv repetisjon. Man gjør ingenting annet enn å lese. Når du derimot gjenkaller de største landene fra en reiserute er det aktiv repetisjon, fordi du må hente fram svaret.
Den beste måten å bevare kunnskap på er å bruke den (aktiv repetisjon). Har du deltatt på førstehjelpskurs er det beste å bruke kunnskapen aktivt, ved å lære den videre eller øve (på med kjæresten for eksempel). Men pensum er ofte teori, som er vanskelig å bruke. Enten du bruker Memo eller ikke; det aller meste forsvinner.
Tenk bare på all religionen du har hatt på skolen. Når du er 25 år husker du kanskje én prosent av det du lærte om buddhisme og hinduisme.
Oddbjørn By
3. Ta ut kunnskapen
En klassisk feil er at alle krefter går på å ta inn kunnskapen (ved å lese, lese, lese) – men minimalt med tid brukes på å ta ut kunnskapen. Det er dumt, med tanke på at eksamen er en test i å ta ut kunnskapen.
Med Memo
Etter at du har memorert ønsker du naturligvis å teste hvor godt det sitter. Da får du automatisk trening i å ta ut kunnskapen. I hvert fall i å ta ut assosiasjoner som minner deg på nøkkelordene. Det som er ekstra fascinerende er at de største landene ligger i bakhodet, og du får lyst til å hente ut kunnskapen nå og da. Du får lystbetont trening på å hente ut.
Selv om jeg husker godt, hender det at jeg ikke klarer å få det ut. Det kan for eksempel være når jeg prøver å huske veldig mye på kort tid. Hva er da trikset for å få det ut? Er det svakt innkodet (for eksempel på grunn av hardt tidspress) er det vanskelig å hente det ut. Er det snakk om siffer eller kort kan jeg bruke eliminasjonsmetoden og tenke: Var det kløver 2, var det kløver 3, kløver 4? Dessverre finnes det ingen magiske triks for å få det ut.
Moralen er: Når ting er godt innkodet, og lagret slik at du vet hvor du skal lete, så er det enkelt å ta ut kunnskapen. Selv om det er enkelt, bør du trene på å ta kunnskapen ut, siden eksamen handler om nettopp det.
Oddbjørn By
Som du merket da du memorerte de største landene slo du tre fluer i en smekk: Du tok inn kunnskapen, du lagret den (i reiseruter, som er en del av langtidshukommelsen) som gjør at du enkelt kan ta den ut.
Ta ut kunnskapen uten Memo
Det finnes mange metoder for å hente ut kunnskapen, og Memo utelukker ingen av dem. En klassisk metode er at du skal lære kunnskapen videre til andre. Dette er tross alt metoden som våre besteforeldre, oldeforeldre og alle våre forfedre brukte: Du lærer noe av foreldre og søsken, og så lærer du det videre til neste generasjon. En metode som har fungert til alle tider.
Konklusjon – studieteknikk
De beste metodene for å ta ut kunnskap er også de eldste: Å lære ting videre, å bruke husketeknikker, å holde en framføring eller lignende. Tusenvis av år gamle teknikker. Det er ikke så mye mer hokus pokus enn det. Fordelen med å bruke Memo, gjerne i kombinasjon med å lære videre eller presentere – er at med Memo vet du hvor kunnskapen er lagret i hukommelsen. Memo er primært en husketeknikk. Men eksamen er i stor grad en hukommelseskonkurranse – ofte er det hukommelsen som setter begrensninger. Spar tid og strev: Bruk Memo som studieteknikk.
